Det Norske Akademis Ordbok

eskortere

eskortere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLeskorterte, eskortert, eskortering
preteritum
eskorterte
perfektum partisipp
eskortert
verbalsubstantiv
eskortering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eskårte:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk escorter, avledet av escorte; se eskorte
BETYDNING OG BRUK
1 
ledsage som eskorte
EKSEMPLER
  • eskortere en fyrste
  • eskorteringen av norske skip under krigen
SITATER
  • endelig tar vi skolen tilbake fra ulvene. Politiet skal eskortere oss inn
     (Izzet Celasin Svart himmel, svart hav 165 2007)
  • i Oslo sendte Welhaven sjefen for trafikkpolitiet, politifullmektig Haakon Schønning, for å eskortere tyskerne fra Skøyen til Akershus
     (Nils Johan Ringdal Mellom barken og veden 16 1987)
2 
litterært, spøkefullt
 ledsage
; geleide
SITATER
  • en selskapsmand, som faderstolt eskorterte sine døtre i soiréer
     (Hans E. Kinck Italienere (1926) 174)
  • hun tilbød seg selvsagt å eskortere ham hjem, men det fikk være måte på
     (Ketil Bjørnstad Ludvig Hassels tusenårsskifte 87 2000)