eskadre
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; eskadren, eskadrer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eskadren
ubestemt form flertall
eskadrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eska:´drə]
ETYMOLOGI
fra fransk escadre, fra italiensk squadra, grunnbetydning 'militær avdeling oppstilt i firkant'; jf. skvadron
BETYDNING OG BRUK
1
sjømilitærvesen
selvstendig opererende avdeling av (større) krigsskip
under én sjef (eskadresjef)
SITATER
-
jf.eskadrer av væbnede zeppelinere
-
ute til havs så man Russlands kraftige eskadre utvekslende hilsener med seierherren fra Tschushima
-
den eskadre som førte Gustav til Brömsebro
-
Wilhelm IFs eskadre ankom Helsingør(Tor Bomann-Larsen Kongstanken. Haakon & Maud I 203 2002)
2
sjøfart
større antall (lyst)fartøyer som ligger eller seiler sammen
SITAT
-
[båten] lenser forbi bukten, omgitt av en eskadre med småbåter, folk vinker fra dem