erve
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; ervet, erve 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
ervet
ubestemt form flertall
erve
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æ`rvə]
ETYMOLOGI
av norrønt erfi
BETYDNING OG BRUK
dialektalt eller om forhold i norrøn
tid
| jf. arveøl
SITAT
-
etter begravelsen ble det holdt gravøl og arveøl (sjon og erve)