ertemaie
substantiv
BØYNINGen; ertemaien, ertemaier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ertemaien
ubestemt form flertall
ertemaier
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd fra tysk Maie 'skudd, spire'
BETYDNING OG BRUK
sjelden
spirende erter (anvendt til visse matretter)
SITAT
-
ertemaier og flatbrød(Aftenposten 1964/365/24/5)