erkn
substantiv
BØYNINGet / en; erknet / erknen, erkn / erkner 
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
erknet / erknen
ubestemt form flertall
erkn / erkner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æ´rk(ə)n]
VARIANTERertn (skjult ærtn)
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITATER
-
ærtnen tilholder ved yderste skiær, en temmelig deel udaf spæk paa sig bær, et græsseligt diur og forvoxen
-
[de strøk] avsted gjennem et stort hul i havet, som to store ertner