ergotere
verb
MODERAT BOKMÅLergoterte, ergotert, ergotering 
preteritum
ergoterte
perfektum partisipp
ergotert
verbalsubstantiv
ergotering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ærgåte:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
bruke subtile, sofistiske argumenter (og konkludere med «ergo»)
; alltid ville ha rett (i diskusjon om bagateller)