Det Norske Akademis Ordbok

eretiker

eretiker 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; eretikeren, eretikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eretikeren
ubestemt form flertall
eretikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ere:´tikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Erethiker, til gresk erethizein 'opphisse, pirre'; jf. eretisk, suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
psykologi
 overfølsom, sterkt irritabel person