eremitasje
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; eremitasjen, eremitasjer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eremitasjen
ubestemt form flertall
eremitasjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[erəmita:´ʃə]
ETYMOLOGI
fra fransk ermitage, grunnbetydning 'eremittbolig', avledet
av ermite 'eremitt' med suffikset -age
BETYDNING OG BRUK
1
mest om eldre eller utenlandske forhold
lysthus eller liten hytte ment som en etterligning av
en eremittbolig, særlig i franske hageanlegg på 1700-tallet
2
utenlandsk, især i bestemt form som
egennavn
mindre lyst- eller jaktslott (hvor herskapet kan innta
sine måltider en ermitage ‘uten at tjenerskapet er
til stede’)