epitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; epitetet, epiteter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
epitetet
ubestemt form flertall
epiteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[epite:´t]
ETYMOLOGI
via fransk épithète, fra gresk epitheton 'tilføyelse, adjektiv', av epi- og en avledning av tithenai 'sette'
BETYDNING OG BRUK
karakteriserende, kvalifiserende adjektiv eller lignende
tillegg til et substantiv
EKSEMPEL
-
hvem fortjener epitetet «intellektuell»?
SITATER
-
saaledes er luften i dens epithet «let» anvendt paa bevægelsen(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,3 16)
-
der eksisterer en universel analogi, hvorfra digterne henter alle sine sammenligninger, metaforer og epitheta
-
Alf Prøysen … framholdes ofte som vår fremste folkelige forfatter, men omtales vanligvis ikke uten dette epitet
-
Erling var den eneste vi brukte epitetet «onkel» om(Karl Ove Knausgård Min kamp 1 119 2009)
-
legen er omtalt som legen eller allmennlegen, epitetet mannlig er ikke brukt(Helene Uri Hvem sa hva? 312 2018)