epitel substantiv BØYNINGet; epitelet, epiteler genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall epitelet ubestemt form flertall epiteler UTTALE[epite:´l] ETYMOLOGI fra nylatin epithelium, av epi- og en avledning av gresk thele 'kvinnebryst; brystvorte' BETYDNING OG BRUK biologi cellevev som dekker en organismes ytre flater og fôrer indre hulrom
