Det Norske Akademis Ordbok

epitafium

epitafium 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; epitafiet, epitafier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
epitafiet
ubestemt form flertall
epitafier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[epita:´fium]Uttale-veiledning
VARIANTepitaf
ETYMOLOGI
fra latin epitaphium, fra gresk epitaphion, sammensatt av epi 'på, til, etter, ved, over'; jf. epi-; og en nøytrumsavledning av taphos 'grav'
BETYDNING OG BRUK
gravmæle med innskrift
; minnetavle over fremstående person, opphengt i kirke
SITATER
  • de epitapher over de gode embedsmænd som … har gjort sig meriteret til en saadan honneur … burde være blevet hængende
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 222 1900)
  • rammeverket på et epitafium fra Skåre
     (A-magasinet 31.08.1929/14)
  • Thomas [vandret] rundt og fikk høre alle historier om kirken, dens epitafier og gravmæler
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 61 1942)
  • her hviiler – – – mumlet Waldemar – Hva sier han, sa Jakob. – Han forfatter et epitafium
     (Terje Stigen Krigen 225 1989)