Det Norske Akademis Ordbok

epilog

epilog 
substantiv
BØYNINGen; epilogen, epiloger
UTTALE[epilå:´g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin epilogus, fra gresk epilogos 'etterord' av epi- og logos
BETYDNING OG BRUK
1 
(versifisert) slutningsord etter et dramatisk verk, som henvendelse til publikum
; etterord
; slutningstale, -dikt
 | til forskjell fra prolog
SITAT
  • det er Ibsens egen epilog til sitt storslagne verk, som gir skuespillet dets verdi
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
2 
sjelden
 verk som danner avslutning på et forfatterskap
EKSEMPEL
  • Når vi døde vågner. En dramatisk epilog i tre akter
3 
musikk
 kort, avsluttende instrumentalt parti
 | jf. etterspill