epilere
verb
MODERAT BOKMÅLepilerte, epilert, epilering 
preteritum
epilerte
perfektum partisipp
epilert
verbalsubstantiv
epilering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[epile:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk épiler, av latin e- (ex-) 'ut' og pilus 'hår'
BETYDNING OG BRUK
fjerne hår ved å trekke dem ut