epikrise
substantiv
BØYNINGen; epikrisen, epikriser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
epikrisen
ubestemt form flertall
epikriser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[epikri:`sə]
BETYDNING OG BRUK
medisin
skriftlig, avsluttende fremstilling (og drøfting) av sykdomstilfelle
på grunnlag av journal
SITATER
-
ved Diakonhjemmets sykehus er stilling ledig for kontordame til maskinskrivning av journaler og epikriser efter diktafon(Aftenposten 03.04.1967/37)
-
epikriser og notater fra sykehuset(Nina Lykke Full spredning 24 2019)
-
vi ønsker at leksikonet [dvs. Store norske leksikon] framover skal være en brobygger mellom epikrisen og pasienten(Erlend Hem og Magne Nylenna (red.) Helsespråk 110 Halvard Hiis 2021)