Det Norske Akademis Ordbok

epigrammatiker

epigrammatiker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; epigrammatikeren, epigrammatikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
epigrammatikeren
ubestemt form flertall
epigrammatikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[epigrama:´tikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Epigrammatiker, etter latin epigrammaticus; jf. epigram og suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
litterært
 forfatter av epigrammer