epifora
substantiv
BØYNINGen; epiforaen, epiforaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
epiforaen
ubestemt form flertall
epiforaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[epifo:´ra]
ETYMOLOGI
fra gresk epiphora 'det å bringe, føre bort til; det å bryte frem', til epipherein, sammensatt av epi 'på, til, etter, ved, over'; jf. epi-; og pherein 'bære, føre frem'
BETYDNING OG BRUK
medisin
SITATER
-
forskyvning af venstre taarekanal har bevirket epifora(Norsk magazin for lægevidenskaben 1891/343)
-
plagsom epifora(Tidsskrift for Den norske lægeforening 1992/1035)