epifor
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; epiforen, epiforer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
epiforen
ubestemt form flertall
epiforer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[epifo:´r]
ETYMOLOGI
fra gresk epiphora, til epipherein, sammensatt av epi 'på, til, etter, ved, over'; jf. epi-; og pherein 'bære, føre'
BETYDNING OG BRUK
retorikk
retorisk gjentagelse av ord eller uttrykk på slutten av
to eller flere ledd (f.eks. far smilte, mor smilte, alle smilte)