epifani
substantiv
BØYNINGen; epifanien 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
epifanien
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[epifani:´]
ETYMOLOGI
trolig via tysk Epiphanie, fra middelalderlatin epiphania, fra gresk epiphaneia; samme
ord som epifania
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
åpenbaring
SITATER
-
det skjønne er det værende under et nytt aspekt, en ny epifani av det værende
-
guddommen åbenbarer sig for senantikken og Bysans i en epifani av lys
1.1
teologi
Guds, Kristi tilsynekomst
SITATER
-
den guddommelige frelsers epifani, dvs. tilsynekomst på jorden(Verdens Gang 1950/298/314)
-
da er … Gud kommet; epifanien (dvs. Guds tilsynekomst) har funnet sted
-
en Gudsåpenbaring, en epifani(katolsk.no 07.12.2015)
2
litteraturvitenskap
2.1
i gresk drama
(betegnelse for) gudenes tilsynekomst på scenen
SITAT
-
[Dionysos] viser sig i epifanien og gjemmer sig bak masken
2.2
det at en person plutselig opplever innsikt i eller forståelse
av sin egen livssituasjon, ofte påvirket av et objekt eller en annen
person
SITATER
-
Nora danser en epifani, hun uttrykker en abstrakt idé som omfatter både erotiske, skremmende og frigjørende makter som hun på dette tidspunkt er ute av stand til å reflektere over eller tale om
-
papirkulen blir bærer av en annethet som for Rita blir en epifani midt i hverdagen
-
[forfatteren Agneta] Pleijel har beskrevet øyeblikket da hinnen mot språket brister, som en epifani, en åpenbaring, et livsnødvendig og avgjørende gjennombrudd – mot språket – mot et annet liv(Vårt Land 31.08.2018/del 2/3)