epideiktikk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; epideiktikken 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
epideiktikken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[epidæikti´k:]
ETYMOLOGI
fra gresk epideiktike (tekhne) 'fremvisende (kunst)', jf. tysk Epideiktik
BETYDNING OG BRUK
retorikk, litteraturvitenskap
fremvisende og utsmykket talestil, brukt i fest- og leilighetstaler
| jf. epideiktisk retorikk
SITAT
-
teoretiske utlegninger om retorikken fremhevet vekselvis epideiktikkens funksjonelle og ornamentelle karakter