eoler
substantiv
BØYNINGen; eoleren, eolere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eoleren
ubestemt form flertall
eolere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e-o:´lər]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av latin Aeolus, gresk Aiolos, navn på vindguden (som eolerne regnet
som stamfar)
BETYDNING OG BRUK
i antikkens Hellas
medlem av gresk folkegruppe på Lesbos og nordvestkysten
av Lilleasia
SITAT
-
se her ja! «Lærebok i Oldtidens historie.» For gymnaset av Dr. A. Ræder. Babyloniere, assyrere, arameere, fønikere, persere, akeer og eoler – eolene, hvem de var må jeg innrømme at jeg ikke husker