envoyé
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; envoyeen, envoyeer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
envoyeen
ubestemt form flertall
envoyeer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aŋvåaje:´]
ETYMOLOGI
fra fransk envoyé, perfektum partisipp av envoyer 'sende ut'
BETYDNING OG BRUK
diplomatifag
spesiell sendemann (av annen rang)
SITAT
-
hun presenterte oss for sin lange venn, som viste seg å være sønn av envoyeen Axel Wallenberg