envoi
substantiv
BØYNINGen; envoien, envoier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
envoien
ubestemt form flertall
envoier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aŋvåa:´]
ETYMOLOGI
fra fransk envoi, grunnbetydning 'tilsending', til envoyer 'sende (ut)'
BETYDNING OG BRUK
sluttstrofe, sluttparti i dikt, formet som hyllest eller
tilegnelse til en person