envis
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. dialekt einvis, dansk envis, svensk envis
BETYDNING OG BRUK
som er tilbøyelig til bare å følge sin egen mening uten
å høre på andres
; egensindig
; sta
SITATER
-
gamle envise stivstikkere
-
han var med aarene blit mere og mere envis og selvraadig
-
han har envist og ensidig vært opptatt av den tredje tjenerens problem