enveloppe
substantiv
BØYNINGen; enveloppen, envelopper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
enveloppen
ubestemt form flertall
envelopper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aŋvəlå´p:]
ETYMOLOGI
fra fransk enveloppe, til envelopper 'innhylle, omslutte'
BETYDNING OG BRUK
1
matematikk
tangeringskurve for flere kurver
; innhyllingskurve
2
arkitektur, militærvesen
utenverk (lav voll) utenfor graven om en festning
; sammenhengende forskansning