enveistrafikk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd enveis
BETYDNING OG BRUK
trafikk som går bare i én retning
| jf. enveiskjøring, enveisseiling
SITATER
-
forslag om å inndele farvannet ved Dover-stredet i soner for enveistrafikk(Morgenbladet 1966/115/11/3)
-
fortauene [ble] så smale at man måtte innføre enveistrafikk for gående