enurese
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; enuresen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
enuresen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[enure:`sə]
ETYMOLOGI
fra nylatin, til gresk enuresis, avledet av enurein 'urinere i'
BETYDNING OG BRUK
medisin
ufrivillig vannlating