entrecôte
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; entrecôten, entrecôter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
entrecôten
ubestemt form flertall
entrecôter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aŋtrəkå´t:]
ETYMOLOGI
fra fransk entrecôte, av entre 'mellom' og côte 'side, ribbein'
BETYDNING OG BRUK
matlagning
stykke kjøtt fra mellom ribb-benene
; oksefilet
SITATER
-
Jonna [spiste] sin entrecôte med harricots verts og pommes frites
-
[ved traktørstedet] kan gjestene krysse av for om de ønsker entrecôte, biff eller en saftig T-benstek(Dagen 1970/160/6/4)