entreakt
substantiv
BØYNINGen; entreakten, entreakter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
entreakten
ubestemt form flertall
entreakter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aŋtra´kt]
ETYMOLOGI
fra fransk entracte; sammensatt av entre 'mellom' og acte 'akt'
BETYDNING OG BRUK
1
teater
SITAT
-
utenfor så han i entrakten Berlioz
2
musikk
mellomaktsmusikk