entourage
substantiv
BØYNINGen; entouragen, entourager 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
entouragen
ubestemt form flertall
entourager
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aŋtura:´ʃ]
ETYMOLOGI
fra fransk entourage 'personer man er omgitt av, lever sammen med; omgangskrets', avledet av entourer 'omgi,
omslutte'
BETYDNING OG BRUK
en (høytstående) persons nærmeste krets eller følge
SITATER
-
jeg har selv merket lettelsen som kunne falle over et selskap når Mill danset med en av de yngre i parets entourage
-
denne boka [Høyrepopulisme i Vest-Europa] bør bli pensum for alle utenrikskorrespondenter, alle stortingsrepresentanter med deres entourage av rådgivere og sekretærer(Apollon 2009/nr. 4/50/2)