entartet
adjektiv
BØYNINGenartede 
flertall
enartede
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[enta:´rtet]
ETYMOLOGI
fra tysk entartet, perfektum partisipp av entarten 'utarte, degenerere', brukt av nazistene i forbindelsen entartete Kunst om (billed)kunst i samtiden som de anså
som skadelig, preget av forfall
BETYDNING OG BRUK
nedsettende
degenerert
| jf. ukunst
SITATER
-
ironiski malerkunsten måtte selvsagt aller først jødene vekk. Jøder maler opløsende. Derefter blev all «entartet» kunst utskilt. En del av Edvard Munch viste sig å være entartet
-
en komponist som hadde en høy stjerne i Hitler-tiden fordi han ikke på noen måte kunne kalles entartet, var Hans Pfitzner