Det Norske Akademis Ordbok

omframt

omframt 
adverb og preposisjon
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å´mframt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt um fram
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
adverb, dialektalt
 utenom
; attpå
; i tillegg
1.1 
svært
; overordentlig
; usedvanlig
1.2 
som adjektiv
 som er bedre enn noe annet eller noen andre
2 
preposisjon, dialektalt
2.1 
foran (i dyktighet, kvalitet e.l.)
; fremfor
2.2 
bortsett fra
2.3 
i tillegg til
; foruten
1 
adverb, dialektalt
 utenom
; attpå
; i tillegg
EKSEMPEL
  • få noe omframt
SITATER
  • et arbeide som det fortjente naturligvis en bete kjødchocolade omfram
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 72 1897)
  • [hun rensket] jordet og utrettet mangt andet omfremt
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 48 1917)
1.1 
svært
; overordentlig
; usedvanlig
EKSEMPEL
  • en omframt god bidevindsseiler
1.2 
som adjektiv
 som er bedre enn noe annet eller noen andre
SITATER
  • det er en omframt pige
     (Jonas Lie Gaa paa! 209 1882)
  • der var noget omframt ved dig
     (Jonas Lie Faste Forland 22 1899)
  • en daler dagen var et omiframt bud
     (Gabriel Scott Jernbyrden (1919) 14)
  • det var støtt litt omframt med postdagene; det var artig å få aviser her inne i ensomheta
     (Mikkjel Fønhus Villgås flyr mot nord 121 1968)
2 
preposisjon, dialektalt
2.1 
foran (i dyktighet, kvalitet e.l.)
; fremfor
SITATER
  • han skatter [berggylten] omframt de fleste fisk
     (Gabriel Scott Kilden 137 1918)
  • han var omfram de aller fleste landsens sogneprester i kundskap
     (Sigrid Undset Korset 213 1922)
2.2 
bortsett fra
SITAT
2.3 
i tillegg til
; foruten
SITATER
  • omfremt øks og matskræppe bærer han ræke med til sneskuflingen
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 44 1917)
  • [sko og støvler] skulde hun ha omfremt lønnen
     (Peter Egge Hansine Solstad 93 1925)
  • omframt den vanlige besetningen på «Neptun» var der 14 tyskere som kanon- og vaktmannskap
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)