enrader
substantiv
BØYNINGen; enraderen, enradere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
enraderen
ubestemt form flertall
enradere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e:`nradər]
BETYDNING OG BRUK
musikk
enraders trekkspill
SITAT
-
han [hadde] lirt på enraderen sin hver kveld i samfulle tre uker