Det Norske Akademis Ordbok

enkrone

enkrone 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; enkronen, enkroner
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
enkronen
ubestemt form flertall
enkroner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e:`n-]Uttale-veiledning
BETYDNING OG BRUK
mynt av en krones verdi, tidligere også om seddel
SITAT
  • den unge mannen fisker opp en våt enkrone
     (Jan Erik Vold Mørkets sangerske 145 2000)