enklitikon
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; enklitikonet, enklitika eller enklitikon 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
enklitikonet
ubestemt form flertall
enklitika eller enklitikon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eŋkli´t:ikån]
ETYMOLOGI
fra tysk Enklitikon, fra senlatin encliticum,
til encliticus (adjektiv), fra gresk enklitikos; se enklitisk
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
ord som står enklitisk