enkling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; enklingen, enklinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
enklingen
ubestemt form flertall
enklinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e`ŋkliŋ]
ETYMOLOGI
fra svensk änkling 'enkemann'
BETYDNING OG BRUK
noe(n) som står igjen og er uten make eller partner
| jf. enkemann
SITAT
-
plutselig så man bispen lede jegerdansen, en slags ringdans hvor en eller annen tilslutt blir stående som enkling(Morgenbladet 1955/30/7/4)