enigma
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; enigmaen, enigmaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
enigmaen
ubestemt form flertall
enigmaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eni´gma]
ETYMOLOGI
fra gresk ainigma 'gåte'
BETYDNING OG BRUK
litterært
noe gåtefullt
; gåte