Det Norske Akademis Ordbok

engram

engram 
substantiv
BØYNINGet; engrammet, engrammer
UTTALE[engra´m:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Engramm, nydannelse av gresk en 'i' og -gramm; se -gram
BETYDNING OG BRUK
psykologi
 spor etter sanse- og følelsesinntrykk i hjernen
SITAT
  • enkeltinntrykk vi mottar – engrammene kaller psykologene dem
     (Stein Ståle Åndemasken 261 1943)