englemaker
substantiv
BØYNINGen; englemakeren, englemakere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
englemakeren
ubestemt form flertall
englemakere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
især om eldre forhold
person som tar småbarn (født utenfor ekteskap) i pleie
og forsømmer dem så de dør
| jf. englemakeri
SITAT
-
uønskede spedbarn [ble] forlatt anonymt i kirker eller overgitt til «englemakere», kvinner som, mot betaling, påtok seg omsorgen for dem i taus forståelse om at de små, uskyldige, snart ville være blant englene(Stein Ringen Fortellingen om Skandinavia 421 2024)