enge
substantiv
BØYNINGet; enget, enger 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
enget
ubestemt form flertall
enger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e`ŋ:ə]
ETYMOLOGI
av norrønt engi
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, litterært
engstykke
; eng
SITAT
-
det glitrer av sol i den bratte grend, det dufter av mark og enge