enfleurage
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aŋfløra:´ʃ]
ETYMOLOGI
fra fransk enfleurage, til enfleurer 'fylle med blomsterduft', avledet av fleur 'blomst'
BETYDNING OG BRUK
utvinning av duftstoffer og parfymeoljer fra blomster