enfilere
verb
BØYNINGenfilerte, enfilert, enfilering 
preteritum
enfilerte
perfektum partisipp
enfilert
verbalsubstantiv
enfilering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aŋfile:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk enfiler 'beskyte i lengderetningen', grunnbetydning 'tre på (snor), i (nål)'
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, sjelden
beskyte (en styrke, en stilling) i lengderetningen, dvs.
tvers på styrkens eller stillingens egentlige (beste) kampretning
EKSEMPEL
-
enfilerende ild