enfilade
substantiv
BØYNINGen; enfiladen, enfilader 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
enfiladen
ubestemt form flertall
enfilader
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aŋfila:`də], [aŋfila:´d]
ETYMOLOGI
fra fransk enfilade 'rekke, rad', avledet av enfiler 'tre på (snor), i (nål)'
BETYDNING OG BRUK
arkitektur
(det å ordne en) rekke av rom med dørene plassert på rad,
slik at man kan se gjennom alle på en gang
EKSEMPEL
-
de tre stuene var lagt i enfilade