enfant
substantiv
BØYNINGen; enfanten, enfanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
enfanten
ubestemt form flertall
enfanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aŋfa´ŋ:]
ETYMOLOGI
fra fransk enfant 'barn'
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
barnekonge