enduro
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; enduroen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
enduroen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[endu:´ro]
ETYMOLOGI
fra engelsk enduro, av endur-, stammen i endurance 'utholdenhet', og suffikset -o
BETYDNING OG BRUK
idrett, motorsport
utholdenhetskonkurranse i terreng, særlig i motorsykkelsport