Det Norske Akademis Ordbok

endelse

endelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; endelsen, endelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
endelsen
ubestemt form flertall
endelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e`n:(ə)lsə], [e`nd(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av ende med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden, arkaiserende
 det å ende(s)
; avslutning
SITAT
  • at elskovs-trang faar saadan slut og endelse!
     (Hans E. Kinck Agilulf den Vise 103 1906)
2 
grammatikk
 siste del av et ord når den gir ordet en bestemt grammatisk funksjon i forhold til en grunnform (jf. bøyningsendelse) eller en bestemt betydning (og ofte en annen ordklasse) i forhold til et grunnord (jf. avledningsendelse)
; suffiks
SITATER
  • forskjellen imellem endelsen de og te [i preteritum] er uvæsentlig og beroer kun paa vellyden
     (Ivar Aasen Søndmørsk Grammatik 38 1851)
  • endelsen [-stan] kan løst oversettes som «stedet hvor ei gitt folkegruppe bor», så Afghanistan er der afghanerne bor
     (Pål Kristian Eriksen Nye språk i Norge 112 2019)
  • endelsen viser hvilken stoffgruppe molekylet tilhører… Alkaner får endelsen ‑an, alkener får ‑en, alkyner får ‑yn og så videre
     (Andreas D. Haraldsrud et al. Kjemi 1 (2021) 246)