enallage
substantiv
BØYNINGen; enallagen, enallager 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
enallagen
ubestemt form flertall
enallager
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ena´l:agə]
ETYMOLOGI
fra gresk enallage 'forandring', til enallassein 'forandre'
BETYDNING OG BRUK
retorikk
utskifting eller ombytting av ord, enten ved å la et adjektiv
bestemme et annet substantiv enn det det logisk hører til, f.eks.
«gatens brede ødslighet» istedenfor det logiske «den brede gatens
ødslighet», eller ved å erstatte et ord med et beslektet ord, f.eks.
«hjelpsomheten» istedenfor «de hjelpsomme»