enakter - Det Norske Akademis ordbok

enakter

substantiv

BØYNINGen; enakteren, enaktere

ETYMOLOGI

annet ledd avledet av akt med suffikset -er

BETYDNING OG BRUK

scenestykke i én akt

SITATER

denne toakters opera passet utmerket sammen med Mascagnis enakter

(Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 115 1999)
de små enakterne jeg skrev og oppførte i Nérac

(Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 184 1991)
to enaktere av Strindberg

(Kjersti Scheen Ingen applaus for morderen 20 1996)