empore
substantiv
BØYNINGet; emporet, emporer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
emporet
ubestemt form flertall
emporer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[empå:´rə]
ETYMOLOGI
fra tysk Empore, av gammelhøytysk in bore 'i høyden'
BETYDNING OG BRUK
arkitektur
galleri i basilikaformet middelalderkirke bygd over hvelving
i sideskip, men under dets ytre tak
| jf. triforium