empiriker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; empirikeren, empirikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
empirikeren
ubestemt form flertall
empirikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[empi:´rikər]
BETYDNING OG BRUK
forsker som når sine resultater mer gjennom erfaring, empiri, enn teori
SITAT
-
selv om Linné sto på terskelen til opplysningstiden, ble han aldri noen ren empiriker