emosjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; emosjonen, emosjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
emosjonen
ubestemt form flertall
emosjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[emoʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk émotion; avledet av émouvoir, av latin emovere 'bevege'
BETYDNING OG BRUK
1
mest psykologi
SITATER
-
et motivert individ som persiperer, tenker og har bevissthet og emosjoner(VG 1957/50/3/3)
-
der de norske kongesagaene er handlingsdrevet, står emosjoner i sentrum i riddersagaene(Marte Spurkland Pappas runer 255 2019)
2
det å være beveget
; (sterk) sinnsbevegelse
; affekt
SITAT
-
emosjonenes voldsomme, men kjente verden